Byutvikling i Storbritannia 1790-1930 : mellom modernitetskritikk og fremtidsoptimisme

Omtale

Denne boken som presenteres her om den britiske byutviklingen, fra 1790 til 1930, er ment som et tilskudd til undervisningen ved norske universiteter og høgskoler. For det meste baserer den seg på historiefaglig litteratur, dvs. bøker og artikler om utviklingen av det industrialiserte engelske samfunnet. I den første delen av boken tar vi for oss gjennombruddet for den moderne, urbane samfunnsutviklingen i tidsrommet 1790 til 1930. I tillegg presenteres vi for de modererende, kritiske og tilbakeskuende stemmene i det engelske samfunnet. Det frivillige og offentlige arbeidet for å fremme helse, hygiene og å utvikle en akseptabel sanitær standard engasjerte en svært uensartet gruppe av kunstnere, intellektuelle og andre samfunnsengasjerte. Disse vil presenteres i denne delen. I den neste delen tar vi for oss industrialiseringen av den engelske samfunnet, plassert inn i en viktoriansk ramme. Det er også i denne tiden at moderne britisk byplanlegging ble etablert. Forholdet mellom urbanisering og industrialisering som presenteres i denne delen gjøres til gjenstand for refleksjon og problematisering. Her vil vi også presenteres for norske byplantiltak – vesentlig fordi vi i høy grad var påvirket og inspirert av britisk byplanlegging. For øvrig skal vi på en mer inngående og detaljert måte ta for oss «det norske konseptet» i den siste delen av boken. Modernisering og urbanisering er hovedtematikk i presentasjonen av pionerene i akademisk sosiologi ved kontinentale og engelske universiteter. Dette var en type virksomhet som inspirerte og engasjerte hele det engelske samfunnet. Den første generasjonen sosiologer, som Auguste Comte, Ferdinand Tönnies, Georg Simmel og Émile Durkheim, er inngående presentert. Det som kommer tydelig frem i granskingen av deres skriftlige bidrag til temaet modernisering og urbanisering er deres ambivalente holdning til «modernitet». På både direkte og indirekte måter la disse et grunnlag for defineringen av den moderne planleggerrollen. Men også direkte involverte i britisk byutvikling var ambivalent innstilte til moderniseringen av det britiske samfunnet. Ikke minst gjaldt dette to av de mest innflytelsesrike, Ebenezer Howard og Patrick Geddes. Disse er inngående portrettert. Som en konklusjon finner vi grunnlag for å hevde at byplanlegging og lokalt basert byutvikling i 1800-tallets Storbritannia befant seg i en ambivalent posisjon, mellom en modernitetskritisk og en fremtidsoptimistisk innstilling.