Tradisjoner og skoler i moderne vitenskapsfilosofi

Omtale

Denne boken gir en grundig fremstilling av de viktigste retningene i vår tids vitenskpasfilosofi - den logiske positivismen, den kritiske rasjonalismen, den vitenskapfilosofiske tradisjonen fra Ludwig Wittgenstein og hermeneutikken. Hovedvekten er lagt på å vise hvordan de tre siste retningene på ulike måter kan betraktes som kritiske reaksjoner på den logisk-positivistiske vitenskapsfilosofien, som dominerte den internasjonale debatten fra slutten av 1920-årene til beynnelsen av 1960-årene. På forskjellige måter, og med ulike midler, blir grunnpillarene i den logiske positivismen underminert. I særdeleshet gjelder det dens meningsteoretiske fundament - den semantiske oppfatningen av meningens natur. Det blir svært tydelig i den kritikken som rettes mot den fra representatene for den vitenskapfilosofiske tradisjonen fra Wittgenstein. Med utgangspunkt i en pragmatisk oppfatning av begrepenes natur og virkemåte prøver denne retningen å tegne et nytt og mer troverdig bilde av den vitenskaplige virksomhetens karakter og særtrekk. Kjell S. Johannessen er førstelektor i filosofi ved Universitetet i Bergen. Hans filosofiske virkefelt er mangfoldig, men hans publikasjoner finnes i første rekke innenfor slike områder som kunstfilosofi, humanioras vitenskapfilosofi og språkfilosofi. I faglige kretser er han kjent for å ha skapt det teoretiske grunnlaget for det som gjerne omtales som Bergensskolen i estetikken. Han er også redaktør av Norsk filosofisk tidsskrift. I nærmere 20 år har han dessuten virket som foreleser og sensor til examen philosophicum