Far sjøl i stua : fortællinger

Omtale

Veien ut av barndomslandet er ikke alltid like enkel. Alt til sin tid. Det er ikke bare bare å gi se i kast med voksenrollen. At det voksne ansvaret kan være tungt å bære og at det skal arbeides mye og lenge for å skaffe til livets oppholde, hører med blant de store oppdagelsene. Sorgen og gleden vandrer som kjent til hope - det gjelder også langs veiene ut av barndomslandet - der som ellers i livet. Underveis skal det erfares, oppdages, forstås og læres. Vandringen ut, gjennom leiken mot arbeidet er både en av de vanskeligste og viktigste etappene i livet. Scott viser, som så ofte ellers, at han har vært våken underveis, og at han har evnet å ta vare på minnene fra barndomslandet og vandringen ut av det. Derfor kan han være troverdig både som barn og voksen i fortellingene i FAR SJØL I STUA. Scotts fortellinger handler ikke bare om pjokken som med overdreven tro på egne ferdigheter vil være stor kar. Her er glimtvise møter med voksne som ikke fyller voksenrollen særlig godt, men også det helt motsatte - kloke voksne som både evner å utfordre og støtte etter som situasjonen krever det. Verdier som godhet og omtanke, klokskap og fornuft er noe vi forventer å finne i voksenverdenen. Dessverre er det ikke alltid slik. Det viser seg av og til at noen voksne har mistet viktige verdier på veien ut av barndomslandet. Scott er en skildringens mester, både når det gjelder det indre og det ytre landskapet. Ja, selv i hodet på to gamle makrellterner makter han å ta seg inn, i den lille perlen av en historie «Tri egg!». God fornøyelse.