Gutten og havet

Omtale

Dette er en beretning om liv og oppvekst i krigstiden og like etterpå på en liten øy på Helgelandskysten. En historie om en livsform som forsvant uten å sette særlig mange synlige spor etter seg. Det dreier seg om fiskerbonden, denne merkelige blanding av kapitalist og proletar, gudstroende trell og sorgløs sangviniker. Alt er sett gjennom et barns både følsomme og robuste intellekt uten skylapper og uten moralsk sensur. De hendelser som fortelles ligger over sytti år tilbake i tid, og alle personer som omtales, og kanskje kan gjenkjennes, er for lengst borte. På en måte er denne boken en slags fredlysning over deres minne enten de nå opptrådte som helter eller skurker. Havfolket som skildres, deres livsvilkår og eksistens, har en lang historie, antagelig landets lengste. Det begynte for noe slikt som elleve tusen år siden. Den gangen var istiden akkurat i ferd med å slippe taket. De ytterste øyene og litt av innlandet var bart, og lite grodde. Det var havet og det som havet kunne gi som gjorde det mulig for mennesker å bosette seg her. Vi var de første, og vi finnes fremdeles, men vi ble aldri regnet som de ekte nordmenn, dertil var vi for forurenset av fremmed blod. Det var nemlig gjennom oss langs hele vår lange kyst alt det nye fra verden der ute kom - på godt og ondt, også det fremmede blodet. Og etter hvert har det nok sivet litt av det innover i landet også. Antagelig var det sårt tiltrengt.